open/close

Emballasje og Merking

Riktig og tilpasset emballasje sikrer at varene kommer frem i god stand

Ditt gods utsettes for en hel del belastninger under en transport der det håndteres både ved lasting, omlastinger på terminaler og ved lossing. For at godset skal komme frem helt, skal det emballeres for å tåle de ulike belastningene som det kan utsettes for under transport. Det skal for eksempel tåle å samlastes med annet gods og lasten skal kunne sikres i henhold til gjeldende regler innen transport. Pakker håndteres på en sorteringsbane, noe som innebærer at godset må være emballert for å klare håndteringen. Gods som skal transporteres til sjøs eller med fly er ofte utsatt for naturens krefter og bør pakkes og emballeres deretter, og flygods skal innenfor transport være 'ready for carriage'. Det her er bare noen eksempler på hvilke belasninger godset utsettes for ved en transport.

Under finner du tips om emballering, merking og sikring av ulike typer av gods, for å sikre at dine varer kommer frem i god stand.

Paller

Pall

Det finnes ulike typer av pall, for eksempel halvpall, EUR-pall og langpall, men for samtlige typer gjelder det at:

  • Pallen skal kunne håndteres med truck eller annet hjelpemiddel for opplasting.
  • Pallen skal være hel og stabil, hvis ikke er det risiko for at pallen tipper ved håndtering.

Halvpall

Pakking av gods på pall

Gods som veier mer enn 35 kilo skal i henhold til DSVs transportvilkår pakkes på pall. Noen huskeregler:

  • Forsøk å pakke pallen slik at godset ligger innenfor pallkanten. En vanlig årsak til skade ved normal godshåndtering er at godset ligger utenfor kanten.
  • Pakk pallen jevn på toppen hvis det er mulig. Utstikkende gods kan lettere skades.
  • Plastre pallen med strekkfilm eller krympeplast som sikres rundt den nedre kanten på pallen. Da minsker risikoen for at pallen raser.
  • Sikre tung og ustødig gods mot pallen med plast- eller stålbånd og legg tyngdepunktet jevnt og lavt.
  • Anvend pall-mellomlegg for å unngå at godset glir.
  • Det skal være mulig å sette en pall med 400 kilo vekt oppe på godset for at en pall skal betraktes som stablingsbar. Hvis godset ikke tåler dette skal det bookes som lastemeter.

Krympeplas

Innvendig beskyttelse

Som innvendig beskyttelse regnes hjørnebeskyttelse, bobleplast, styrofoam, luftputer eller padding som gjør slik at godset ikke flytter seg inne i for eksempel kartongen. Samtidig minsker risikoen for at kartongen og godset presses sammen.

Pakking på pall

Ytre emballasje

Eksempel på ytre emballasje er kartong, pallekarm, trekasse, bølgepapp, bobleplast, kantbeskyttelse og krympeplast. Noen huskeregler:

  • Ytre emballasje skal være anpasset etter type gods og godsets vekt. En overlastet kartong sprekker lett mens gods som ligger løst i en kartong kan forskyve seg, noe som øker risiko for skade.
  • Ytre emballasje er til for å beskytte selve godset. Dårlig emballering kan føre til at en eventuell reklamasjon avvises.

Pallekarmer

Møbler, dører og annet gods i ugunstig størrelse og form

Skaderisikoen er alltid større ved transport av spesielt gods, derfor bør dette emballeres profesjonelt. Denne typen gods skal i størst mulig grad transporteres på pall. Dører og bordplater skal for eksempel emballeres med hard hjørne- og kantbeskyttelse, samt kraftig bølgepapp.

Kartong

Tyveriutsatt gods

Tyveriutsatt gods som elektronikk, klær, alkohol m.m. bør emballeres i så nøytral innpakning som mulig. Plast eller krympefilm pallene med løse kartonger og sikre med tape. Sikkerhetstapen skal helst være med farge, noe som gjør det lettere å spore bortkommet gods via våre kameraer. Unngå om mulig å merke med firmaets logo.

Sikkerhetstape med farge 

Flytende gods

Eksempel på flytende gods kan være drikker, farge på bokser og andre typer væsker.

Denne typen gods skal pakkes i emballasje som er tilpasset dette og vedlagt absorberende material for å unngå lekkasje på annet gods og utstyr. En avsender som sender dårlig emballert gods kan bli erstatningsskyldig mot andre godseiere om det lekker og ødelegger annet gods.

Farlig gods

Det er etter norsk lov avsenderens ansvar å klassifisere, emballere, merke og etikettere farlig gods etter forskriftene for respektive transportslag. Det påhviler til og med avsenderen å overlevere ethvert dokument som kreves for transporten, til transportøren. I henhold til samme forskrift skal alle virksomheter som sender farlig gods ha en sikkerhetsrådgiver.

Farlig gods

Kuldesensitivt gods

Om vinteren er risikoen stor for at sensitivt gods kan skades på grunn av frost. Godset håndteres inne i varme terminaler, men under transport i en kapelltrailer kan temperaturen gå ned til langt under 0 grader.

Om godset er sensitivt for kulde kan det dekkes til med thermohetter. Alternativet er å booke godset med våre thermotrailere der temperaturen kan reguleres etter ønsket temperatur.

Merking av gods

Godset kan håndteres via flere terminaler og det er vanskelig å finne eieren til ett kolli som kommer inn umerket til en terminal. Det er derfor viktig å merke godset med DSVs etikett før sjåføren henter det. Noen huskeregler:

  • Det skal tydelig vises hvem som er avsender og hvem som er mottaker.
  • Etiketten skal festes på flatt underlag og være godt synlig på siden av godset.

Label

Merking av skjørt gods

Er godset skjørt bør det fremgå tydelig med for eksempel glassmerking og piler som viser rett side opp. På markedet finnes produkter som Chockwatch og Tilwatch som kan brukes for støt- og tiltsensitivt gods.

Skjørt gods

Sikring av last

Vanligvis er det avsenderen som skal sikre lasten i henhold til norske regler eller tilsvarende regler for utenlandstransporter. Disse reglene gjelder mest ved fulloads der sjåføren ikke er tilstede ved lasting eller der sjåføren bare er behjelpelig på rampe.

Avsenderen er ansvarlig for at godset er satt sammen og pakket slik at det tåler normal transporthåndtering og til og med at godset sikres med hjelp av for eksempel spennbånd.

Reglene for sikring av last sier at lasten skal stues og sikres slik at ingen deler av lasten kan gli, tippe, rulle eller forskyve seg. Man kan oppnå dette gjennom enten låsing, stenging, surring eller en kombinasjon av disse.

Utover dette utstyret for sikring av last som DSV alltid har tilgjengelig (normal sett gjelder et spennbånd per lastemeter) skal avsenderen stille ekstra lastesikringsutstyr tilgjengelig for sjåføren. Dette gjelder ved parti- og fulloads. Eksempel på ekstra utstyr er; mellomplater,støttebjelker og luftputer.

DSV bruker cookies for å gi deg en god opplevelse og til å samle statistikk. Hvis du godtar dette, kan du fortsette å bruke våre nettsider som vanlig. Les mer i vår cookiepolitikk. Read more in our Cookie Policy Close